henderogmac
loader
henderogmac

Innovasjonsledelse

Hvordan legge til rette for innovasjon?

Vi får stadig høre at vi «må satse på innovasjon». Det vet vi i Succedo og i alle bedrifter, og dette har de fokus på.  Spørsmålet er hva slags innovasjon vi skal satse på, og hvordan møte konkurransen som følger av det høye innovasjonstempoet.

Innovativt lederskap handler, i følge oss og mange andre, om å:
- ta beslutninger under stor usikkerhet og med høy risiko

- samarbeide med nye partnere på tvers av fagområder

- legge til rette for at de ansatte skal lære og kunne komme opp med nye, kreative ideer
- eksperimentere for å skaffe innsikt og læring

- tilpasse organiseringen, oppfølgingen og metodene til arbeidsoppgavene


Mens lederoppgavene i den eksisterende forretningsmodellen handler om forutsigbarhet og gradvis forbedring gjennom effektivisering, inkluderer lederrollen i dag også innovasjonsledelse gjennom eksperimentering og risikovillighet.

– Det handler som mange har sagt tidligere om løpende eksperimentering. «Fail fast and learn fast». Maktstrukturen er flatere og beslutninger tas på et lavere nivå enn i mer tradisjonelle byråkratier.  DNB er at bra eksempel på dette i Norge. Banken satset tidlig og lykkes med Vipps, selv om ikke alt klaffet i starten.

«Teknologien eksisterte allerede. Det DNB gjorde var å knytte det hele sammen og lansere en tjeneste som gav god opplevd kundeverdi. Det er det som er innovasjon. Samtidig sluttet ikke DNB med andre betalingstjenester. De bare flyttet deler av betalingsstrømmen og sikret seg tilgang til nye kunder».

Levetid for bedrifter

Gjennomsnittlig levetid for en bedrift har falt dramatisk de siste tiårene. Mange bedrifters konkurs kan tilskrives kjente faktorer som en overekspansiv strategi, dårlig ledelse eller rett og slett manglende konkurransekraft. Men ifølge Harvard-professoren Clayton Christensen er en enda viktigere årsak at etablerte bedrifter nesten alltid er dårlig forberedt når såkalte «disruptive technologies» utfordrer spillereglene i en bransje.

Mange har feiltolket analysen til Christensen i «The Innovator’s Dilemma», og oppfattet den som en påstand om at etablerte bedrifter er dømt til å tape for utfordrerne i slike situasjoner. Men slik trenger det ikke å være, poengterer den anerkjente ledelsestenkeren  i sin siste bok «The Innovator’s Solution».

Det er mulig for etablerte virksomheter både å jobbe med den løpende forbedringsprosessen som kundene og konkurransen krever, og samtidig utvikle mer radikale innovasjoner som kan sikre virksomhetens inntjening i et turbulent marked.  Et av poengene til Christensen er at dersom bedriftene skal posisjonere seg som en «disruptive innovator», kreves en omlegging av utviklings- og innovasjonsprosessene.

Disrupsjon er ikke en engangsforeteelse eller statisk omstilling til en ny tidsalder.  Det er en dynamisk evolusjon og revolusjon som vanskelig kan planlegges eller forutsees. Det er en prosess hvor et produkt eller en tjeneste ustoppelig beveger seg oppover og tar over allerede etablerte produkter.

Budskapet fra Christensen bekreftes av konklusjonene fra analysene og eksemplene fra Mandag Morgen, et dansk uavhengig innovasjonsselskap som er en kombinasjon av et mediehus og en tenketank.  De sier at det finnes noen allmenne regler for god innovasjonsledelse, og det finnes noen situasjonsbestemte. De siste avgjøres av hva slags innovasjon det er snakk om. Noen av lærdommene fra denne jakten på god innovasjonsledelse oppsummeres slik av Mandag Morgen:

1. Ta konsekvensen av at de fleste smarte mennesker ikke er ansatt i ditt selskap. Framelsk en åpen kultur og sats på å mobilisere talenter og ideer hos alle samarbeidspartnere.  Det er viktig å være blant de første som tar i bruk ny kunnskap. Nettverksøkonomien og et globalt høyhastighetsnett bringer deg i kontakt med millioner av smarte mennesker. Ansatte i de mest innovative bedriftene deltar i et stort antall grupper for kunnskapsdeling, læring og utvikling.  Evne til å utvikle og håndtere nettverk blir derfor en kritisk suksessfaktor for fremtidens innovasjonsbedrift. Men «åpen innovasjon» betyr ikke at delingstankegangen skal ta helt overhånd. De gode innovasjonsbedriftene setter tydelige grenser for egen teknologi der det er viktig å ha 100 prosent kontroll.

2.  Den innovative bedriften er både lokal og global. Det betyr at man hele tiden er tett på lokale markeder for å identifisere trender, kompetanse og ideer. Samtidig må bedriften være en del av et globalt system som kan sikre effektiv produksjon, markedsføring og distribusjon.

3. Ved veivalg, husk at lønnsomheten gjerne er størst der udekkede kundebehov krever ikke-standardiserte løsninger.  Tradisjonelle utviklingsprosesser fører til at man forsøker å holde fast ved det etablerte for lenge. Innovasjonsbedrifter er ofte forberedt på slike situasjoner, fordi de har investert parallelt i mer fremtidsrettede konsepter som kan brukes når de etablerte modellene begynner å halte.

4. De radikale ideene oppstår sjelden «i linjen», eller gjennom prognoser og analyser av markedsbehov. Dyktige innovasjonsbedrifter tar systematisk i bruk scenarieøvelser, idéverksteder og kreative metoder for lettere å kunne forestille seg fremtidens kundebehov. I bedrifter som tar innovasjon på alvor, har «innovasjonslederen» i toppledelsen samme status som finansdirektøren.

5. Det er store gevinster ved å forbedre prosjektledelsen i innovasjonsprosesser. Lederen bør ikke være den beste teknologen eller innovatøren, men en leder med kompetanse til å levere resultater innen fastsatte rammer og innen fastlagte budsjetter.

Statistikken kan fortelle at Norge har nesten dobbelt så mange patentsøknader per innbygger som gjennomsnittet for de 15 EU-landene*.  Det er med andre ord mange innovatører i Norge. Det vi nå trenger er enda flere bedrifter som er radikale nok til å utløse innovasjonspotensialet sitt. For å få dette til trenger vi flere Endringsagenter i alle roller og funksjoner.

Det handler om mennesker.

*Kilde: NHOs Perspektivmelding 2018. 
loader